"How Brands Grow: What Marketers Don't Know" av Byron Sharp ble gitt ut i 2010. "How Brands Grow: Part 2", som er skrevet sammen med Jenni Romaniuk, ble gitt ut i 2015. Bøkene utfordrer konvensjonelle markedsføringsteorier ved å presentere evidensbaserte lover om hvordan merker vokser. Noen av de sentrale teoriene som blir presentert, er viktigheten av penetrasjon fremfor merkevarelojalitet og hvordan distinkthet og mental tilgjengelighet er med på å bygge sterke merkevarer. Det er ingen tvil om at dette har vært viktige bøker som har endret hvordan mange jobber med markedsføring til det bedre. Samtidig virker det som mange synes Byron Sharp og Ehrenberg-Bass Institute er den eneste sannheten og at man glemmer at det også finnes andre institutter, professorer, bøker og stemmer i debatten innen markedsføringsteori.
Hvor ble alle helter av?
Den største stemmen og helten innen markedsføring før Byron Sharp var nok Philip Kotler. Kotler snakket blant annet mer om segmentering, posisjonering, bruk av de 4 P'er, kundelojalitet og kundeservice. Byron Sharp, på sin side, er kritisk til blant annet overdreven segmentering og kundelojalitet. Og på flere områder har nok Byron Sharp rett. Blant annet hva gjelder kundelojalitet der vi ser at case fra blant annet ANFO Effekt her i Norge som prioriterer penetrasjon gir langt bedre resultater enn de som prioriterer kundelojalitet. Det virker imidlertid som at Kotler og også en rekke andre blir avskrevet fullstendig, og at det for mange er Sharp og Ehrenberg-Bass Institute som er den eneste sannhet. Da er det viktig å ikke glemme at Kotler med flere også har andre teorier og deler av markedsføringsfaget som de fokuserer på som er svært viktige, for eksempel kundeservice.
Riktig eller galt?
Med Byron Sharp, som også er rimelig skarp i sin kritikk av meningsmotstandere, kan det virke som vi nå kun har teorier fra Ehrenberg-Bass Institute å støtte oss på. Men det finnes også en rekke motstemmer. Ett eksempel er professor Mark Ritson. Han har jobbet både som akademiker og vært konsulent for en rekke av verdens ledende selskaper. Han er sterkt kritisk til hvordan mange slavisk følger Byron Sharps teorier og mener det er rom for å kunne tenke flere tanker samtidig. Han er tilhenger av det han kaller bothism-prinsippet og mener det for eksempel er riktig å segmentere mer enn det Byron Sharp oppfordrer til. Han oppfordrer til å benytte teorier fra både Byron Sharp, men også en rekke andre tenkere både innen markedsføring , og også andre fagdisipliner.
Den endelige dommen
Som i en rettssak, så er ikke alltid alt svart-hvitt. Det er det nok ikke med Byron Sharp og Ehrenberg-Bass Institute heller. Det er helt klart svært viktige teorier som man må ha oversikt over som markedsfører, men samtidig er det viktig å være oppdatert også på andre teorier og meninger og kunne se dette i sammenheng. Den endelige dommen i denne artikkelen blir nok derfor at man må ta hensyn til alle parter og at man ikke kan eller bør gi den ene parten fullstendig rett i alt.